Innhold |
 Svensk virkeDen treforbrukende industrien i Midt-Norge var avhengig av mer virke enn det landsdelens skogbruk bringer fram år om annet. Således ble Nordenfjelske Treforedling i sin tid basert på import fra den vestlige del av Jämtland (på folkemunne kalt Øst-Trøndelag) som en del av virkesgrunnlaget. Etter hvert kom også en stor del skurtømmer over grensen til sagbruk fra Støren i sør til Mosjøen i nord.
Det meste av dette virket ble målt etter svenske måleregler, med bruk av svenske måledokumenter og databehandlet i Skogsbrukets Datacentral i Sundsvall. Kontrollene ble for det meste foretatt av Sundsvalls Virkesmätningsförenings (VMF) og VMF Nords kontrollinspektører, inntil det - etter 23 års samarbeid - ble inngått en samarbeidsavtale mellom VMF Nord og Nordenfjelske Tømmermåling i november 1995. Den innebar at en større del av arbeidet ble tillagt norsk personell. Gjennom alle år innebar virksomheten en svært tett kontakt med svensk virkesmåling. Kontakten innebar en verdifull overføring av impulser og kompetanse til stor glede for norsk måling. Dette gjorde seg gjeldende både gjennom styrebefaringer og møter, ved samarbeid på administrativt nivå, og ved kompetanseoverføring til målerne via nær kontakt med personalet i naboforeningens kontrollapparat. Sentrale personer i dette samarbeidet var målesjefene Curt Eckerbom og professor dr. Mats Orvér, samt kontrollinspektør Thorsten Lundgren. Målekvantumet som er registrert som "måling svensk virke" varierte år om annet, fra 144.000 m³ i 1992 til 470.000 m³ i 1995, med et gjennomsnitt for årene 1972-2002 på nær 300.000 m³, i alt vel 9,1 mill m³ i årene 1972-2002. Etter hvert kom det importvirke fra flere land, blant annet Sovjetsamveldet (fra 1988), og de baltiske land. Dette ble målt etter norske regler, men foranlediget ofte langt mer papirarbeid enn man var vant til. | ← Målesteder | Toppen av siden | Sikkerhet og kontroll → | |