Innhold |
 SammenslutningMåleforeningene nordenfjells hadde sitt grunnlag fra den tid fløtning var den vanligste transportmåten. Etter overgang til landtransport og forskyvning av og utvikling innen industrikapasiteten - først og fremst etableringen av Nordenfjelske Treforedling på Skogn - var det ikke lenger grunnlag for å operere med forsyningsdistrikter innen regionen. Det var dessuten fastsatt felles priser, målereglement med videre, samtidig som andelen som ble målt på kjøpers tomt, og andre sentrale steder, økte sterkt. Ut fra disse forholdene anbefalte Rasjonaliseringskomiteen av 1965, med statsskogsjef Eyvind Wisth som formann, at en eventuell sammenslåing av tømmermålings- foreningene nordenfjells burde vurderes. De berørte organisasjoner og institusjoner sluttet seg til dette, og i januar 1968 oppnevnte Landbruksdepartementet en komite på fem medlemmer med følgende mandat: "Utrede spørsmålet om hvilken organisasjons- form som vil være mest hensiktsmessig for den framtidige tømmermåling nordenfjells". Komiteen, med konsulent Arne Scheistrøen fra Landbruksdepartementet som formann, og med tømmersjefene Ragnar Andreassen og Ivar Tronstad, samt konsulent Andreas Finstad og målesjef Magne Ryan som medlemmer, startet sitt arbeid i februar 1968, og leverte sin innstilling i november samme år. Flertallet i komiteen gikk inn for en sammenslåing av de fem måleforeningene. Landbruksdepartementet sluttet seg til dette, og i brev av 25. juni 1969 ble bestemt at de fem tømmermålingsforeningene skulle slås sammen til en. Det første møte i den nye foreningens representantskap ble holdt 16. september 1970 i Levanger etter innkalling fra Landbruksdepartementet ved Skogdirektoratet. Skoginspektør Per Negård var møteleder. I dette møtet ble det valgt et midlertidig representantskap med 28 medlemmer, og et interimstyre på åtte medlemmer. Interimsstyret fikk i oppdrag å forberede sammenslåingen, og utarbeide forslag til blant annet administrasjonsordning og vedtekter. Som ordfører i representantskapet ble valgt tømmersjef Olav Strand. Som interimsstyre ble valgt bonde Leon Jørstad (formann), skoginspektør Per Negård, disponent Asbjørn Overrein og konsulent Odd Berre fra selgerne, mens kjøperne valgte tømmersjefene Ivar Tronstad og Einar Haugan, soussjef Helge Holvin og bruksbestyrer Bardo Stokke. Disse ble også (i 1972) valgt som foreningens første ordinære styre, og fungerte fram til 1985 uten annen endring enn at skogeier Alf Stiklestad etterfulgte Leon Jørstad etter dennes død i 1973. Interimsstyrets innstillinger ble behandlet 29. juni 1971 i representantskapet, som fastsatte foreningens navn, vedtekter, administrasjonsordning og -sted. Stjørdal ble her valgt med 13 stemmer, mot 12 stemmer som ble avgitt for Steinkjer idet Levanger falt ut i første avstemning. Videre behandlet møtet de økonomiske forhold i forbindelse med fusjonen, og avga uttalelse om at også skurlastmålingsforeningene skulle gå inn i den nye foreningen. Foreningens vedtekter ble godkjent av Landbruksdepartementet 22. september 1971, og i oktober ble det besluttet at sammenslutningen skulle skje 1. april 1972. Som målesjef ble ansatt forstkandidat Einar Wollebæk Andersen med tiltredelse 1. januar 1972. Han kom fra en stilling som avdelingsleder ved Skogbrukets Kursinstitutt, og hadde tidligere vært forstmester i Nordmarka hos Løvenskiold-Vækerø.
Prosessen som her er beskrevet førte til at den nye måleforeningen - Nordenfjelske Tømmermåling - fra 1. april 1972 overtok virksomheten fra de "gamle" foreningene, som dermed opphørte. Unntaket er Sør-Trøndelag Skurlastmåling, som først i 1974 overførte sin egenkapital til den nye foreningen. Nordenfjelske Tømmermåling kom til å virke i 31 år - på 3 måneder nær - og målte i disse årene inn nær 60 millioner kubikkmeter virke til skogindustrien i Midt-Norge. Ansatte og administrasjonI de gamle måleforeningene var det før sammenslutningen registrert 11 ansatte i administrativt arbeid og kontroll, derav tre med deltidsansettelse. Videre var det 110 målere. Av disse var 10 årslønte (fem på målestasjoner, fire distriktsmålere og en skurlastmåler), 82 daglønte målere, og 20 reserve- og ekstramålere. Måleforeningens område - med en geografisk utstrekning på ca. 100 mil mellom Stadt og Saltfjellet - ble fra starten av delt i tre måleområder med slik ledelse: Nordre måleområde (tidligere Namdal og Helgeland måleforeningers områder):
Midtre måleområde (tidligere Inn-Trøndelag Tømmermålings område):
Søndre måleområde (tidligere Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Tømmermålings områder):
Nordenfjelske Tømmermålings styre fra 1973 til 1985.
Foran fra venstre sitter Per Negård, Alf Stiklestad, Einar Haugan
og Ivar Tronsdal. Bak fra venstre står Asbjørn Overrein,
Bardo Stokke, Einar Wollebæk Andersen (målesjef), Helge
Holvin og Odd Berre. Kontoret ble bemannet med kontorleder Bjarne Fossland (tidligere målesjef i Helgeland), samt kontorassistentene Astri Spets Halstadtrø og Kari Rosvold (begge fra Sør-Trøndelag Tømmermåling) i tillegg til målesjefen. Det ble leiet kontorlokale i Stjørdal sentrum, og de tidligere foreningenes leieforhold ble etter hvert avviklet. Målesjefboligen i Mosjøen ble solgt. En assistent i Namdal Tømmermåling (Arvid Aune) gikk over i stilling som årslønnet måler, for øvrige måleres vedkommende fikk sammenslutningen ingen umiddelbare konsekvenser for arbeidsforholdet. Nordenfjelske Tømmermåling overtok ved fusjonen de tidligere måleforeningers forpliktelser og verdier, som avrundet beløp seg til 1 million kroner, fra:
En sammenstilling av regnskapene for alle måleforeningene for 1972 viser en samlet inntekt på 3,8 mkr, og et underskudd på 0,4 mkr, idet samlede utgifter var 4,2 mkr. Fordelt på totalt kvantum norsk og svensk virke utgjorde utgiftene kr. 3,04 pr. m³. |
