Innhold

Forhistorien

Gefreider Ole Christoffersen Furre er den første tømmermåler - kalt "tømmermerker" - som en kjenner til i Namdalen. Sagbrukseieren Madam Abel Margrete Meyer brukte denne benevnelsen da hun 12. september 1775 forpaktet bort sin gård Furre i Overhalla til ham.

Det er tømmermålingssjef Olav Flotten som skriver om ham i boken "Tømmermåling i Namdal". Den ble utgitt i 1970 i anledning Namdal Tømmermålings 40-års jubileum året før. Om det kan ha vært fler av samme profesjon på andre trakter nordenfjells kjenner vi ikke til.

Fra Madam Meyers tid - og helt til 1911 - ble målingen av tømmeret i Namdal utelukkende utført av tømmerkjøpernes egne folk, som oftest deres tømmerbetingere, skogformenn eller andre i sagbrukseiernes tjeneste. Systemet med målingen av tømmeret kunne derfor virke ensidig i kjøpers favør. Slik var det, selv om det var kjent at det tidvis- når konjunkturene foranlediget konkurranse om tømmeret kjøperne imellom - kunne forekomme en mer eller mindre "romslig" måling, noe som selvsagt ble medvirkende ved salget.

Det het forresten ikke tømmermåling i gammel tid i Namdal, men "tømmerskjøting", og målerne ble kalt "tømmerskjøtera". I Nordli (og sikkert også i Sørli) het det oftest "tomming" og utøverne var "tommera". Denne betegnelsen skrev seg fra svensk side av grensen, og tydet vel på at tømmeret ble ropt opp i antall tommer toppmål. Så langt målesjef Olav Flotten.

De første måleforeningene nordenfjells

Hvem som gjorde opptaket til å stifte en tømmermålingsforening i Namdal i 1911 vites ikke. Men denne våren hadde Bangdalsbruget fått en ny disponent, Nils Chr. Person. Han hadde tidligere vært tilknyttet trelastforretninger i både Glomma- og Drammensvassdragene, der det var blitt etablert måleforeninger i 1909 og 1910. Han deltok i det møtet på A/S Van Severens kontor i Namsos den 8. november 1911 da åtte representanter for tømmer- og slipkjøpere i Namdal vedtok å stifte en tømmermålingsforening. Møtet vedtok "love", og valgte et styre på tre medlemmer (med N. C. Pehrson som suppleant) for Namdalens Tømmermålingsforening. Videre ble det vedtatt en grunnprisliste for kjøp av tømmer og slip i Namdal, samt å ansette tre målerlag og en overmåler, og å avertere stillingene i stedets aviser.

Fire år senere - i 1915 - ble Helgeland Tømmermålingsforening stiftet, trolig i Mosjøen. Det kan virke som om noe ikke har fungert helt som forutsatt her, idet Rana Tømmermåling med virksomhetsområde nord for Korgfjellet ble etablert i 1920, og etterfulgt av Vefsnfjord Tømmermåling i 1924.

I 1920 skal også Inn-Trøndelag Tømmermålingsforening ha blitt stiftet. I 1921 ble denne etterfulgt av Orkdal-Gauldal Tømmermålingsforening i Sør-Trøndelag.

Tømmermålingsloven av 1928

Det er to klare tidsskiller i norsk tømmermålings tilværelse. Det første er 22. juni 1928, da tømmermålingsloven ble vedtatt. Denne innebar for det første at staten ved Landbruksdepartementet påla partene måleplikt. Dernest måtte de danne tømmermålingsforeninger som skulle arbeide etter regler fastsatt av departementet. Det andre tidsskillet fikk vi da loven ble opphevet i 1994. Da ble målingen forankret i skogloven, og i et avtaleforhold mellom hovedorganisasjonene i virkesomsetningen.

I Sør-Trøndelag Tømmermålings årsberetning for 1929-1930 står dette å lese:

Ved kongelig resolusjon av 10. august 1928 er det i medhold av lov av 22. juni 1928 bestemt:

1. Der fastsettes et Sør-Trøndelag tømmermålingsdistrikt omfattende:

a) det område som ligger innenfor vannskillet for de nedslagsdistrikter (vassdrag) som innen Sør-Trøndelag fylke har avløp til fjord og hav, undtatt området på Trondhjemsfjordens syd side fra vannskillet Rindal - Hemne - Hemnefjord vestover og undtatt Hofstadelvens nedslagsdistrikt med nordenforliggende deler av Sør-Trøndelag fylke, og

b) Stjørdalens nedslagsdistrikt.

Bestemmelsen blir å praktisere således, at alt tømmer måles av den tømmermålingsforening innen hvis distrikt det er fremkjørt og tillagt.

2. Der opprettes en tømmermålingsforening under navn av Sør-Trøndelag Tømmermåling for det under punkt 1 nevnte distrikt.

Årsberetningen har ingen opplysning om foreningens stiftelsesdato, men redegjør for sammensetning av styre og representantskap, funksjonærer, målere og virksomhet.

Beretningen for Inn-Trøndelag Tømmermåling for 1929-30 forteller at det første styre valgtes 17. september 1928 med skogforvalter E.Øverland som formann.

Videre heter det at:

Styret har utarbeidet vedtekter og prislister for tømmermålingen, disse er approbert av Landbruksdepartementet. Dessuten instruks for tømmermålerne. Formannen har representert foreningen på to møter hos skogdirektøren, og i Namsos for utarbeidelse av prislistene. Som tømmermålingschef ble ansatt Nils Dons-Hansen med tiltredelse den 1. oktober 1929.

I Namdal Tømmermålings forhandlingsbok 1928 står å lese:

I henhold til lov av 22. juni 1928 og kgl. resl. av 3. aug. s.å. om opprettelse av offentlig tømmermålingsforretninger, var det pålagt skogforvalter Olav Dehli, Namsos, å innkalle tømmerkjøpere og tømmerselgere i distriktet til valg av styre. Dette skal bestå av 6 medlemmer, hvorav 3 velges av tømmerkjøperne og 3 av tømmerselgerne, og med 3 varamenn fra hver av partene.

Den 28. september 1928 holdtes etter innkallelse ved annonse i avisene "Nordtrønderen" og "Namdalen" møte i Namsos Atheneums lokale for valg av styremedlemmer. Som styremedlem - og formann (etter loddtrekking) - ble valgt disponent N. Chr. Person, Bangsund, som også var med på å stifte foreningen i 1911.

Møtet vedtok å fortsette med den gamle måleorganisasjonen til nye vedtekter og målereglement var utarbeidet og godkjent, og at "nåværende funktionærer og tømmermålere fortsetter til de nye vedtekter er approbert".

Nordmøre Tømmermålingsforening ble stiftet 5. desember 1939. Forut for dette hadde det vært holdt møter mellom tømmerselgerne og kjøperne på Nordmøre, og det var nedsatt en komite for forberedelse av en organisert tømmermåling. Den første styreformann - og daglig leder det første året - var skogeier P. Grinde fra Tingvoll. Om ham er sagt at "han var innflytter til distriktet, men fra sitt hjemsted på Østlandet hadde han ført med seg en god del kjennskap til offentlig tømmermåling".

Men også resten av fylket ønsket å komme med. Dette førte til at Landbruksdepartementet 21. januar 1941 kom med en "forordning" om at foreningens område skulle omfatte hele Møre og Romsdal fylke, samt de deler av Sør-Trøndelag fylke som ikke var omfattet av Sør-Trøndelag Tømmermåling . Navnet ble endret til Møre og Romsdal Tømmermåling , og et nytt styre ansatte 28. november 1941 tømmermåler Johannes Røsdal fra Gyl som målesjef.

Helgeland Tømmermåling ble etablert i 1943 etter sammenslutning av Vefsnfjord Tømmermåling og Rana Tømmermåling .

Inn-Trøndelag Skurlastmåling ble opprettet i henhold til lov av 6. juni 1930, og omfattet "det området som ligger innenfor vannskillet for de nedslagsdistrikter (vassdrag) som innen Nord-Trøndelag fylke har avløp til Trondheimsfjorden, innbefattet øyer og halvøyer innen dette område. Herav unntatt Stjørdalselvens nedslagsdistrikt".

Forhandlingsprotokollen viser at det den 5. mai 1944 ble holdt et møte på Steinkjer Dampsag og Høvleris kontor i Steinkjer, hvor de møtende representanter enstemmig besluttet å danne Inn-Trøndelag Skurlastmåling. Departementet hadde i skrivelse av 31. mars samme år bestemt at det skulle innføres offentlig skurlastmåling i Inn-Trøndelag. Noen offentlig skurlastmåling kom imidlertid ikke i gang før i 1946.

Også Namdal Skurlastmåling skal være etablert i 1944, mens Sør-Trøndelag Skurlastmåling regnet 1946 som stiftelsesår og første regnskapsår.

Slik ble fem tømmermålingsforeninger og tre skurlastmålingsforeninger i fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag - samt Helgeland i Nordland - omfattet av fusjonsprosessen som endte med stiftelsen av Nordenfjelske Tømmermåling 1. april 1972.

| ← Forord| Toppen av siden| Sammenslutning → |