Mitt arbeide med slektene er inspirert av min mors søster Ingeborg Haanshus og hennes arbeid for å finne sine forfedre. Hennes resultater ble satt på papiret i heftet ”Vore forfedre” i 1970. Tatt i betraktning de hjelpemidlene hun hadde til disposisjon, skrivemaskin og manuell leting i forskjellige arkiver på ulike steder, var dette en imponerende jobb. Sett i forhold til dagens verktøy med PC’er, databaser og internett, samt lett tilgjengelig og omfattende litteratur, kan jeg bare uttrykke beundring. Dette selv om hun, som hun selv skriver, hadde sin onkel byfogd Sverre Wollebæks notater å bygge på.

Nummereringen på oversiktene over forfedre er slik:

• Probant (første person) har nummer 1.
• Hans/hennes far har nummer 2, mor har nummer 3.
• Besteforeldre har nummer 4 til 7.
• Oldeforeldre har nummer 8 til 15.

Farens nummer er det dobbelte av barnets, morens nummer er det dobbelte av barnets +1. Alle mannlige forfedre får således like tall, alle kvinnelige ulike tall.

NN viser ukjent navn , ?? angir ukjent tidspunkt.

Jeg har valgt å ta med informasjon også fra usikre kilder. Generelt kan det sies at jo lengre tilbake i tid, jo mer usikkert er datagrunnlaget. Slektslinjene tilbake til de gamle norske kongene er for eksempel - forsiktig sagt - tvilsomme.

Einar Wollebæk Andresen
November 2011